2. og 3. dag av nyttårsturen!

Andre dag på tur begynte også svært rolig. Det hadde vært en kjølig natt og med vårt ikke-optimale utstyr merket vi det godt. Det er også, i hvert fall for meg, noe eget ved den første natten på tur. Spesielt i telt merker jeg det veldig godt. Naturen kommer så veldig nært innpå plutselig og jeg ender opp med å sove i korte perioder med pauser hvor jeg ligger og hører på natten og været. På tross av dette fikk vi planlagt turen videre og pakket sammen leiren en stund ut på formiddagen. Vi gikk gjennom skogen langs Skjærsjøen og opp til Bjørnholt og så videre derifra østover til Rottungen og Øyungen. I løpet av hele dagen møtte vi nesten ingen. Vi så en bil da vi hadde sjokoladepause like ved en vei, og da vi passerte Bjørnholt så vi to syklister, men ellers hadde vi skogen for oss selv. Stille og fint. Selv om turen vi gikk ikke er så lang tok den en del mer tid enn den ville ha gjort mange andre tider på året. Stiene var fulle av tjukk, blankpolert is og mange steder var vi nødt til å gå utenom eller holde oss fast for ikke å falle. 

Planen var egentlig å gå til Øyungen, men før vi kom dit begynte det å mørkne. Det er hyggelig å gå i mørket men vi hadde bare en svak hodelykt og en vanlig lommelykt for å lyse veien så det ble fort vanskelig å ha kontroll på hvor det var is i stien. For å slippe å gå med sneglefart den siste biten bestemte vi oss for å finne en teltplass så fort som mulig og heller ta en lengere etappe den siste dagen. Jeg er fortsatt usikker på akkurat hvilket vann vi endte opp med å slå opp teltet ved, men jeg tror det kan ha vært Rottungen. Det var et veldig stille område og de eneste lydene ble laget av oss, fugler, vinden og isen. Isen knakte og buldret noe voldsomt! I mangel av ting å finne på endte vi opp med å legge oss svært tidlig og jeg våknet etter et par timer og var lys våken. Først trodde jeg at det var midt på natten så jeg lå en stund og hørte på Skybrat snorke og lurte på om det finnes bjørn i Nordmarka(det gjør det visst ikke!). Etter å ha ligget sånn en stund sjekket jeg klokka og fant ut at den ikke var mer enn halv elleve! Da hadde jeg ikke lenger lyst til å ligge alene og høre på natten så jeg vekket Skybrat og vi lå og snakket en stund før vi sov videre. Det var visstnok masse nordlys over oss denne natten, men da jeg var ute for å gå på do var det så lyst av månelyset i lysningen hvor vi hadde slått leir at selv om vi hadde sett etter nordlyset tviler jeg på at vi hadde sett veldig mye.

Rottungen i måneskinn, ettermiddagen 2. januar 2015

Da jeg endelig sovnet sov jeg veldig godt laaangt nede i den varme soveposen, og våknet ikke før Skybrat ble lei av å vente og vekket meg i 11-tiden. Vi spiste frokost og ryddet leiren i en fei og gikk den siste lille turen fram til Skar. Et problem vi fikk var at vi var tomme for vann! Selv om vi hadde gått forbi masse vann og bekker den foregående dagen så hadde alt vært frosset så vi fikk ikke fylt opp flaskene våre. På grunn av dette gikk vi ganske fort på jakt etter hull i isen da vi måtte krysse en relativt bred, frossen bekk hvor vi hørte vannet under isen. Vi fant en bitteliten foss hvor isen var mye tynnere enn ellers og Skybrat gikk løs på isen med skoa sine. Hullet ble fort stort nok til at vi fikk fylt vannet på en av flaskene våre og etter noen slurker VELDIG forfriskende isvann gikk turen lettere videre. 

Mesteparten av turen gikk langs Øyungen noe som gjorde denne turen svært annerledes fra den ensomme turen dagen før. På vannet var det folk som gikk på skøyter, noen som pilka og andre tente bål i skogen. Det er fint å ha skogen for seg selv, men det er veldig hyggelig å se andre som koser seg på tur også!

Eilime i skogen!

Vi hadde en veldig hyggelig tur, selv om det tidvis var litt kaldt. Jeg gleder meg stort til neste "lang"-tur!

Eilime